Vi kaller Det «Live Craft». Hver praktikant På North House velger en ferdighet som de ønsker å utvikle og dele med besøkende på campus, og vi demonstrerer vårt valgte håndverk en søndag hver måned på commons.
jeg bestemte meg for å lage truger.
har jeg noen erfaring med å lage truger? Ingen. Har Jeg tatt klassen Som John Beltman lærer På North House? Ingen. Har Jeg rådføre Seg Med John Og flere andre truger beslutningstakere og en utmerket bok om emnet og fortsette å ansette den klassiske «prøving og feiling» teknikk? Det kan du vedde på.
Mitt nåværende par på en vintertur.
jeg har vært forelsket i truger i årevis. Slike enkle redskaper – strategisk formet tre og bånd, kanskje noen stykker metall for å holde alt sammen – som er perfekt tilpasset for å tillate reise over vinterområder som ikke ville være tilgjengelige ellers. Jeg husker noen vintre siden truger med letthet gjennom backcountry Av Pinnsvin Fjellene og lurer på hvor dypt var snøen under meg. Jeg stakk min vandring pole håndtak-først i overflaten på føttene mine og hele 5 fot pol forsvant. Jeg husker å føle en følelse av undring og takknemlighet for disse ydmyke verktøyene festet til føttene mine. Evigheter av erfaring innkapslet.
jeg ønsket å være en del av den magien. Mitt oppdrag: å bygge et par truger ved hjelp av bare håndverktøy. Jeg ønsker å lære ikke bare om truger konstruksjon, men også om å arbeide tre med håndverktøy.
La Det begynne! Mike motorsager loggen – det eneste elektroverktøyet som berørte skoene mine.
treet blir halvdeler deretter kvartaler…
Kjører kiler for å starte splitten.
jeg klarte å få hendene mine på to stykker rettkorn, for det meste knutfrie trunker: den ene var en papirbjørk og den andre en svart aske (takk Mike, Kidds og Ian!). Svart aske bøyer ekstremt godt og er et vanlig tre, og det ble foreslått for meg at papirbjørk tradisjonelt har blitt brukt i denne regionen for å lage truger.
deretter åttende, så (kanskje) sekstende.
Trinn ett: rive loggen inn i staver. Dette betyr å splitte treet langs kornet med kiler og klubbe og froe. Opprettholde tre korn, i stedet for saging over det, skaper et sterkere stykke tre som er mindre sannsynlig å sprekke.
Drawknife arbeid, og peanøttsmør kjærlighet.
Bruke min krokete kniv til å grove ut formen.
Trinn to: Forme stavene ned til størrelse. De ferdige rammebitene er 1/2 «tommer brede og 3/4» høye, og dette trinnet innebærer å bringe dem ned nesten til den størrelsen. Jeg brukte en draw kniv og barbering hest , men også praktisert ved hjelp av en skjev kniv-et tradisjonelt verktøy Av De Østlige Skog indianere som er egentlig en enhånds draw kniv.
Trinn tre: Bøy stavene i skjemaet. Jeg fuktet stavene i varmt vann og bøyde dem raskt på plass på et skjema. Dette er en ojibway stil truger-skoene har spisse tips i begge ender.
Ramme stykker oppvarmet, deretter bøyd i form – svart aske.
Trinn fire: Endelig forming og utjevning. Jeg brukte skjeve kniv, blokk plan, spokeshave og skap skraper å bringe staver ned til sin endelige jevn størrelse og form, og for å glatte verktøyet merker av.
Alle verktøyene jeg har brukt så langt unntatt håndboret.
Trinn fem: Mortising for kryssstykkene, kutte ut kryssstykkene og nitte endene sammen. Dette er når skoen tok på seg en ny, ferdig, solid kvalitet. Gjør fremskritt!
Ser frem til, jeg skal veve båndmønsteret og lage fotbindinger.
jeg finner meg selv kontinuerlig takknemlig for denne muligheten. Min internship har gitt meg tilgang til så mange kvalitetsverktøy, flott butikkplass, og viktigst for dette prosjektet, det som virker som den største konsentrasjonen av mennesker hvor som helst i Minnesota som har erfaring med å lage truger. Jeg har vært så glad for å høre deres ideer.
Trinn 1-5 vises sammen.det vakreste med dette prosjektet for meg, absolutt utover å skape et nyttig par truger, er muligheten til å lære helt nye og utenlandske ferdigheter, delvis etter råd fra eksperter (hvorfor gjenoppfinne hjulet?) og delvis ved å bruke min intuisjon, kropp og sinn til å lære meg selv. Jeg tror at det er så mange ferdigheter som vi alle holder i oss og medfødt vet, til tross for aldri å lære dem i vår levetid. Kall det genetisk visdom eller arvet kunnskap eller hva du vil, men vi har generasjoner, århundrer, årtusener av å bruke våre hender til å skape alle deler av våre liv. Det er så spennende å tappe inn i den kilden!