Deese, Roediger og McDermott (DRM) oppgave er et falskt minneparadigme der fag presenteres med lister over semantisk relaterte ord (f.eks. sykepleier, sykehus, etc.) ved koding. Etter en forsinkelse blir fag bedt om å huske eller gjenkjenne disse ordene. I recognition memory-versjonen av oppgaven blir fagene spurt om de husker tidligere presenterte ord, samt relaterte (men aldri presentert) kritiske lokkeord (‘doctor’). Vanligvis er det kritiske ordet anerkjent med høy sannsynlighet og selvtillit. Denne falske minneeffekten er robust demonstrert over korte (f.eks. umiddelbare, 20 min) og lange (f. eks. 1, 7, 60 d) forsinkelser mellom koding og minnetesting. En styrke ved å bruke denne oppgaven til å studere falskt minne er dens enkelhet og korte varighet. Hvis koding og henting komponenter av oppgaven oppstår i samme økt, kan hele oppgaven ta så lite som 2-30 min. MEN SELV OM DRM-oppgaven er allment ansett som et «falskt minne» – paradigme, anser noen forskere AT drm-illusjoner er basert på aktivering av semantiske minnenettverk i hjernen, og hevder at slike semantiske kjernebaserte falske minnefeil faktisk kan være nyttige i noen scenarier (for eksempel å huske skogen for trærne; huske at en ordliste handlet om «leger», selv om det faktiske ordet «lege» aldri ble presentert for studier). Å huske erfaringens kjerne (i stedet for eller sammen med individuelle detaljer) er uten tvil en adaptiv prosess, og denne oppgaven har gitt stor kunnskap om minnets konstruktive, adaptive natur. Derfor bør forskere være forsiktige når de diskuterer den generelle rekkevidden og implikasjonene av deres eksperimenter når de bruker denne oppgaven til å studere ‘falskt minne’, da DRM-minnefeil kanskje ikke tilstrekkelig reflekterer falske minner i den virkelige verden, for eksempel falskt minne i øyenvitne vitnesbyrd eller falske minner om seksuelt misbruk.