En Vi Må Ting Gjest Blogg av «Vår Pastor Venn»
er svingende livsstil kompatibel Med Kristendommen? Vi vil, hvis du spør dette spørsmålet I google-søk nettleser vil du finne ut veldig raskt at mange I Det Kristne samfunnet si » Absolutt ikke!»I tillegg til Dette vil disse utøvere Av Kristendommen gi tekst etter tekst for å bevise at de har rett i dette problemet. Så, har de rett, og er saken avsluttet en gang for alle? Jeg er ikke så sikker.Noen av grunnene til at Noen Kristne har en sterk oppfatning at Kristendom og svingende er uforlignelige, har å gjøre med et forvrengt syn på Hva Kristendom er. Videre har noen et forvrengt syn på hva visse ord og tekster I Skriften egentlig sier. La Oss først dekke Det forvrengte synet På Kristendommen.
For Mange Er Kristendommen en religion. Det vil si at det er å leve på en slik måte eller gjøre visse ting som på en eller Annen Måte får Oss nærmere Gud på En eller Annen måte. For Disse menneskene Er Kristendommen et slags system for hvordan noen gjør veien til himmelen. Vanligvis for folk som dette, går de i kirken, går til nattverd, leser Sine Bibler, setter av tid til bønn og mange andre ting for Å komme nærmere Gud. I Tillegg til Dette er det tanken om at man må gjøre sitt beste for Å holde Guds Ti Bud, levert Til Israelittene Av Moses. Innenfor denne leiren, som ikke går i kirken nok, eller ikke bruker nok tid eller energi på Ens Kristne liv, eller ikke gjør sitt beste for Å holde Guds lover, kan endelig gjøre skipbrudd Av Det Kristne livet og dømme dem til å leve evig langt fra Gud i Helvete.
Men Denne versjonen Av Kristendommen som religion er ikke noe mer enn en stråmann—et forvrengt syn. Det er faktisk ikke Hva Kristendommen egentlig handler om i det hele tatt. Kristendommen er ikke, og har aldri vært en religion—en måte For Oss å komme Til Gud. Kristendommen er snarere en tro på Hvordan Gud kom til Oss i Kristus Jesus, Hans Sønn. Det handler ikke om hvordan Vi får vår handling sammen for å komme nærmere Ham, men det er et godt nytt om Hvordan Gud har kommet for å være med oss når vi minst fortjente Det, og aldri kunne ha klart Å komme Til Ham alene.
Du ser, Kristendommen som en «religion» er for syndere som tror på deres evne til å reformere og rette opp og fly rett. Men Kristendommen som en » tro » handler om syndere som tror At Gud har gjort Noe for dem i Og gjennom Hans Sønn, Jesus, selv når de ikke har fortjent det.det skjer bare slik at Da Kristendommens tro spredte seg til det sørlige Galatia i det første århundre, ble det forstyrret av Den såkalte kristendommens religion, og dette er diskutert i De Bibelske Skrifter. Apostelen Paulus spør de forstyrrede troende: «Hvem har forhekset dere?»og» etter å ha begynt ved tro ønsker du nå å vende tilbake til å holde loven?»Hans poeng er tydelig gjort—ekte sanne troende tror, og de blir aldri regnet med å utføre eller på en eller annen måte perfeksjonere seg bortsett Fra den fullkommenhet Som Gud erklærer at De har i Kristus som følge av deres tro.
I Apostelen Paulus ‘ brev Til Galaterne, som snakket om den frihet som troende har, skrev han: «det er for frihet At Kristus setter oss fri» og til menigheten I Korint skrev han: «Alt er tillatt for Meg, men ikke alt er lønnsomt.»Med andre ord, vi er fri fra begrensninger av enhver religion eller juridisk system, som et resultat av at vi har trodd På Kristus Jesus og hva Han har gjort for oss. Likevel er vi ikke fri for dårlig, umoralsk eller ulovlig oppførsel som kan skade oss, vår familie, vår nabo og så videre. Det vil si at vi kan stjele og ikke bli fordømt Til Helvete, men vær ikke overrasket hvis du må møte en straff fra samfunnet for din forbrytelse.Så, Innenfor Kristendommen forstått som en tro, er det ikke noe klart forbud mot å være involvert i den svingende livsstilen, eller noen annen livsstil, med den ene advarselen—noen handlinger vi tar i vår bruk av frihet kan presentere virkelige messer for oss, så vi må handle i visdom. Og det kan se annerledes ut for noen mennesker eller par enn det gjør for andre (og dette inkluderer svingende som kan fungere bra for noen ekteskap, men sikkert kan være katastrofalt for andre).
Nå bringer dette oss til Noen Innen Kristendommen som med rette ser det som en tro, men kommer til noen tekster og ord i Skriften og forvirrer dem til å utelukke svingende helt. Og hva er disse ordene? Vi vil, det er noen, derimot, den store er «utroskap.»For disse folkene har de et riktig syn på Hva Kristendommen er (en tro og ikke en religion), men de har lånt i samfunnets ide, eller i noen tilfeller den ærede og forståtte tiden, kirkens ide om hva som utgjør utroskap.Det vil si at De tror At Kristendommen faktisk er en tro og ikke et sett med moralske trappetrinn for Å få En Til Gud, men de vet også At Gud har talt visse sannheter selv innenfor hans lover som gjør ting som mord, utroskap, tyveri og lignende galt, og troende som deltar i livsstil som består av disse atferdene, er egentlig ikke troende eller en del av kirken i det hele tatt.
Nå er Jeg forpliktet til å være enig i at utroskap faktisk ikke er en god oppførsel, men Jeg er ikke forpliktet til å være enig i At Gud, Eller Guds Ord definerer utroskap slik dagens samfunn gjør, eller måten kirken historisk har definert det. Faktisk, utroskap innenfor Det Gamle Testamente Bibelske Skrifter var et spørsmål om eiendomsrett. Sannheten blir fortalt, utroskap var handlingen av en mann som tok og brukte kona (det som ble ansett som eiendommen) til en annen uten hans tillatelse. I tillegg, når en mann stjal jomfrudommen til en manns datter (noe høyt verdsatt), måtte en pris betales og utroskap ble begått. Hva Skriften prøver å legge frem er at man ikke skal bedra en annen i dette området-det er som å stjele. Men hvis jeg som en mann fritt deler min eiendom eller til og med min kone med en annen, så anses dette ikke som utroskap i det hele tatt—for jeg har bare tillatt det som er mitt å bli brukt i samsvar med mine egne ønsker (og det samme gjelder for min kone å velge å dele det som er hennes). Dette spørsmålet om hvordan utroskap er definert innforbi Kristendommen og selv innforbi samfunnet trenger en dypere undersøkelse enn jeg vil tilby her. I Tillegg til Det, når man arbeider Med Skriften, må man gi litt dyp tanke om hvordan man kontekstualiserer skriftsteder (det vil si hvordan vi bringer Skriftens sannheter, talt inn i en bestemt kultur og kontekst, inn i vår egen kultur og kontekst). Men det er nok å si, prøver å bruke Bibelske forbud mot utroskap for å å forby svingende, som i hovedsak er en samtykkende ikke-monogami, er beslektet med å prøve å prøve å måle En Kylling med en linjal – det er bare ikke riktig verktøy for jobben!Et siste ord før dette høres for mye ut som en slags rant—Den Kristne kirke er Den Eneste institusjonen I verden Som Gud har lagt sitt ord om tilgivelse. Det er i sammenheng med kirken at folk bekjenner sine synder og hører at de er tilgitt. Det er i sammenheng med kirken at vi hører det gode budskapet Om At, Selv Om Vi er skru-ups, Gud har bestemt seg for å elske og tilgi oss gratis, akkurat som vi er. Det er innenfor menighetens kontekst Vi finner ut At Gud har tatt av seg sin synd-tellende bokholderhatt-ikke lenger registrerer og holder folks synder mot dem. Det er bare i kirken At Vi kan høre At Gud har stengt religionens butikk for godt, og nå i Kristus Jesus, Hans Sønn, gir han bort alt gratis. Og likevel, kirken på mange steder, har glemt dette, og har forlatt de gode nyhetene for mer dårlige nyheter. Den har forlatt å fortelle Om guds nåde, og har blitt avhengig av å fortelle folk hvordan de trenger å handle og leve for å tilpasse seg et Bestemt Kristent utseende-kulturelt ideal.i virkeligheten er kirken mange steder ikke lenger kirken, og har ikke blitt noe mer enn en ny selvhjelpsordning, og dette er virkelig trist. Det er på høy tid at kirken slutter å konsentrere seg så hardt om hva alle i henne gjør (tilgitt som de allerede står i Kristi arbeid) og begynner å konsentrere seg om Hva Det Er Som Kristus har gjort for oss, og proklamerer hva Det Er Som han har gjort for oss.
og på svingende og svingende livsstil-det virker for meg at dette er et problem at De Bibelske Skrifter faktisk er likegyldige for det. De fordømmer det ikke, og de setter det heller ikke frem som noe høyt ideal. Snarere må hvert par, og hvert ekteskap, elske og tjene hverandre, og oppfylle hverandres noen ganger skiftende og utviklende behov og ønsker. Hvis par kan gjøre det uten å skade deres ekteskap, ektefeller, familier, venner og naboer, er jeg ikke sikker på at det er noen andres virksomhet. Som syndere frelst bare Ved Guds frie nådegave og ingenting annet i det hele tatt, antar jeg at spørsmålet kommer til oss til slutt: «Fri som Jeg er I Kristus, hvordan skal jeg da leve?»Og det eneste svaret jeg kan gi til det er:» jeg antar at jeg skal elske Gud og elske min neste, og når jeg kveler, som jeg er sikker på å gjøre underveis, er jeg takknemlig for Å bli frelst på Grunn Av Jesu arbeid og På Grunn Av Guds nåde og disse tingene alene!»