Fibroblast vekstfaktor-23: Hva vi vet, hva vi ikke vet, og hva Vi trenger å vite

Tradisjonelle risikofaktorer for kardiovaskulær morbiditet og mortalitet som hypertensjon, hyperkolesterolemi og fedme er paradoksalt forbundet med bedre resultater i dialysepasienter, og de få forsøkene på tiltak rettet mot modifiserbare tradisjonelle risikofaktorer har gitt skuffende resultater i denne pasientpopulasjonen. Ikke-tradisjonelle risikofaktorer som betennelse, anemi og abnormiteter i bein-og mineralmetabolismen har blitt foreslått som potensielle forklaringer på overflødig dødelighet sett hos pasienter med kronisk nyresykdom (CKD) og end-stage renal disease (ESRD), men uten klar forståelse av hva de viktigste patofysiologiske mekanismene til disse risikofaktorene er, hvilke som kan være ideelle behandlingsmål og hvilke terapeutiske inngrep som kan være effektive og sikre for å målrette dem. Blant de nye risikofaktorene har fibroblastvekstfaktor-23 (FGF23) nylig oppstått som en av de kraftigste prediktorene for uønskede utfall hos pasienter med CKD og ESRD. FGF23 er et hormon produsert av osteoblaster / osteocytter i ben som virker på nyrene for å regulere fosfat-og vitamin D-metabolisme gjennom aktivering av FGF-reseptor/α-Klotho ko-reseptorkomplekser. Det er mulig at forhøyet FGF23 kan utøve sin negative innvirkning gjennom forskjellige virkningsmekanismer uavhengig av sin rolle som regulator av fosforhomeostase. Forhøyede KONSENTRASJONER av sirkulerende FGF23 har vært assosiert med venstre ventrikulær hypertrofi (LVH), og DET har blitt antydet AT FGF23 har en direkte effekt på myokardiet. Selv om det er mulig at ‘off target’ – effekter av FGF23 til stede i svært høye konsentrasjoner kan indusere LVH, er denne muligheten kontroversiell, siden α-klotho ikke uttrykkes i myokardiet. EN annen mulighet er AT FGF23S effekt på hjertet formidles indirekte, via’ on target ‘ aktivering av andre humorale veier. Vi vil gjennomgå fysiologi OG patofysiologi AV FGF23, resultatene forbundet med forhøyede fgf23 nivåer, og beskrive antatte virkningsmekanismer som er ansvarlige for negative effekter og potensielle terapeutiske strategier for å behandle disse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.