jaktopplevelsens Kulturelle statusrediger
Jakt Har alltid vært en viktig del av Grønlands inuittkultur:
» Inuittkulturen er den reneste jaktkulturen som finnes. Etter å ha tilpasset seg de ekstreme levekårene i Det Nordamerikanske kontinentets Høye Arktis i minst fire tusen år, Er Inuit ikke engang jegere og samlere. Inuittene er jegere, enkelt og greit.»(Henriette Rasmussen, Minister I Grønlands Home Rule Government)
selv i dag er jakt viktig som Det Fremgår Av Grønlands Home Rule Government:
» Jakt er Hjertet og sjelen Til Grønlandsk kultur…. Jakt er også veldig viktig fra et kulturelt perspektiv. I Et samfunn Som Grønland, som i århundrer var basert på livsopphold jakt (inntil ca 50 år siden), jakt er fortsatt av stor kulturell betydning. Uavhengig av at de fleste lever som lønnstakere i et moderne industrisamfunn, er Mange Grønlenderes identitet fortsatt dypt forankret i jakten.»
Reinsjakt har en spesiell status i hjertene til befolkningen. Å skyte en moskus gir fire ganger så mye kjøtt som en rein, Men «Grønlenderne vil mye heller ha caribou eller rein kjøtt enn musk eller okse kjøtt,» Sier Josephine Nymand. «Men opplevelsen er like viktig som kjøttet,» påpeker Peter Nielsen, Kontorsjef I Miljø-Og Naturdepartementet. «Det er rett og slett den mest fantastiske delen av året. Turene i cariboujakt i det vakre høstværet har en stor sosial og fysisk betydning for folks velvære. Den har mange funksjoner.»
Inuit cultureEdit
En inuit familie (1917)
lang historie med gjensidig avhengighet Mellom mennesker Og rein Krever fortsatt innsats for å sikre deres forhold og velferd for begge parter. Reinsdyrjakt – som også er vanlig i mange andre deler av verden-regnes som så viktig for kulturarven til visse grupper at DET er et forsøk på å få det plassert på UNESCOS Verdensarvliste.
En Hvalrossjakt i 1855.inuittenes identitet er nært knyttet til deres geografi, historie og deres holdninger til jakt – «for inuitter er økologi, jakt og kultur synonymt». Deres identitet som jegere er under angrep. Disse angrepene er «… sett I Arktis som et direkte angrep på kultur, identitet samt bærekraftig bruk», og Inuittene reagerer: «… for Inuittene er dyrerettighetskampanjer bare de siste i en lang litany av religiøs, industri og regjeringspolitikk pålagt av utenforstående – politikk som ignorerer inuittverdier og realiteter, og truer overlevelsen til en av verdens siste gjenværende aboriginale jaktkulturer.»derfor er de sirkumpolare folkene og deres organisasjoner aktivt engasjert i forsøk på å beskytte deres velferd, identitet, interesser og kultur, inkludert deres jaktkultur. Kuujjuaq-Erklæringen adresserte oppfattede angrep på deres autonomi og rettigheter, og anbefalte at Inuit Circumpolar Council «gjennomfører en omfattende studie om hvordan man best kan håndtere globale krefter, for eksempel «dyrerettigheter» og andre destruktive bevegelser som tar sikte på å ødelegge inuits bærekraftig bruk av levende ressurser, og å rapportere tilbake til neste Generalforsamling om sine funn.»Den Internasjonale Arktiske Vitenskapskomiteen deler disse synspunktene, og derfor er et av målene å studere» bærekraftig bruk av levende ressurser av høy verdi for Arktiske innbyggere.»
Kontroversrediger
så verdsatt som det er, er tradisjonell jakt På Grønland under enormt stress. Press fra miljø-og bevaringsgrupper har ført Til At Grønlands Hjemmestyre-Regjering setter jaktgrenser for de fleste arter. I januar 2006 ble det satt en grense på 150 dyr for den Mest verdsatte Av Alle Grønlandske dyr, isbjørnen. Jegere i regionen sier det er vanskelig å overleve på kvotene som er etablert.
Dette gjelder spesielt på grunn av den dramatiske nedgangen i seal skin priser i slutten av 1980-tallet. at nedgangen skjedde etter miljø press førte til en kollaps av seal skin markedet I Usa. I Dag er prisen på skinnene så lav at De fleste thule-jegere bare bruker nok skins til personlig bruk; de behandler dem ikke lenger for salg. Videre, på spørsmål om hva den største trusselen mot den tradisjonelle kulturen er, Svarte Qaanaaq-jegeren Lars Jeremiassen raskt, «Greenpeace». Dette svaret, (dokumentert i 2006 av Arctic I. CC.E. Project: Indigenous Climate Change Ethnographies), gjenspeiler den ødeleggende effekten som miljøvern-ledede protester mot forsegling og selprodukter har hatt på Inuittenes livsstil, ikke bare I Grønland, men i Hele Arktis.
klimaendringerrediger
et annet press For grønlands jegere er klimaendringer. Ifølge Arctic Climate Impact Assessment, den største studien som noensinne er utført på effekten av oppvarming I Arktis, har vintertemperaturer over 63.parallell nord økt i gjennomsnitt, med 2 Til 5 Celsius de siste 50 årene og kan stige med enda en 10. Denne økningen har en dramatisk effekt på dyrelivet, miljøet og kulturen i høyarktis. I et intervju For Arktis I. C. C. E. Simon Eliason sier jegere tilbringer mer tid i fjordene (i stedet for på havisen) fordi det er mindre sjøis å jakte sel, hvalross og isbjørn på. Han sa også at jegere som netto sel under isen om vinteren må trekke i disse garn innen timer etter at et dyr er fanget. Ormer og parasitter som jegerne aldri har sett før raskt gåte og ødelegge slaktene hvis de blir igjen i vannet veldig lenge. Eliassen sier han mener parasittene har flyttet nordover med det varmere vannet.