flåtten Ixodes ricinus har blitt registrert i de fleste italienske regioner, spesielt i termo-mesophilous skog og buskete habitater hvor den relative fuktigheten tillater flåtten å fullføre sin 3 års utviklingssyklus, som spådd For De Europeiske klimatiske områder. Denne flåtten fungerer både som vektor og reservoar for en rekke dyr zoonotiske patogener, spesielt agenter For Lyme sykdommer, Flåttbåren encefalitt og Human Granulocytisk Ehrlichiosis, som dukker opp i det meste Av Europa. For å vurdere den romlige fordeling av disse patogenene og infeksjonsrisikoen for mennesker og dyr innenfor Provinsen Trento, gjennomførte vi en langsiktig studie ved hjelp av en kombinasjon av øko-epidemiologiske undersøkelser og matematisk modellering. En omfattende flåttsamling med EN GIS – basert habitategnethetsanalyse gjorde det mulig for oss å identifisere områdene der flåtten forekommer ved forskjellig tetthet. For å identifisere områder med høyere infeksjonsrisiko estimerte vi verdiene R0 For Borrelia burgdorferi s. l., TBE-virus og anaplasma phagocytophila under forskjellige økologiske forhold. Vi vurderte infeksjonsprevalensen i vector og i wildlife reservoararter som spiller en sentral rolle i persistensen av disse infeksjonene, dvs. de små pattedyrene a. flavicollis og C. glareolus. Vi vurderte også den doble effekten av rådyr (Capreolus capreolus) som fungerer som reservoar For a. phagocytophila, men er en inkompetent vert For b. burgdorferi og TBE-virus, og reduserer dermed infeksjonsforekomsten hos flått av disse to siste patogenene. Infeksjonsprevalens Med B. burgdorferi og a. fagocytophila i vektoren ble vurdert VED PCR-screening 1212 i. ricinus nymfer samlet inn ved å dra i seks hovedstudieområder i løpet av 2002. Gjennomsnittlig infeksjonsprevalens registrert var 1,32% For b. burgdorferi s. l. og 9,84% for a. fagocytofila. Infeksjon prevalens hos nymfer med TBE-virus, som vurdert i en tidligere studie var 0,03%. Infeksjonsprevalens hos gnagere ble vurdert ved screening (MED ELISA og PCR) vev og blodprøver samlet fra 367 gnagerepersoner fanget mye i løpet av 2002 innenfor 6 hovedstudieområder. A. flavicollis (N=238) ble funnet å være infisert med alle de tre undersøkte patogenene, med infeksjonsforekomst fra 3,3% FOR TBE-virus til 11,7% For a. fagocytophila, og 16,6% for b. burgdorferi s.l. C. glareolus (N=108) viste en infeksjonsforekomst på 6,5% med a. fagocytophila og 12.7% med b. burgdorferi s. l., mens ingen individer ble infisert MED TBE-virus. Vi screenet også 98 miltprøver hentet FRA rådyr MED PCR, noe som resulterte i en gjennomsnittlig forekomst av infeksjon Med a. fagocytophila på 19,8%. Ved hjelp av en deterministisk modell undersøkte vi tilstanden for sykdomspersistens under forskjellige gnager-og rådyrtettheter. R0-verdiene resulterte i stor grad over 1 For b. burgdorferi s. l. i de aller fleste områdene klassifisert som egnet For I. ricinus forekomst I Trentino, mens tilstanden FOR tbe utholdenhet syntes å være mer begrenset av en kombinasjon av klimatiske forhold og verts tettheter.