Tradisjonell Kinesisk leksikografi delte tegnene inn i seks kategorier (六書; li ④h; ‘seks Skrifter’). Denne klassifiseringen er kjent Fra xu Shen andre århundre ordbok Shuowen Jiezi, men oppsto ikke der. Uttrykket dukket først opp I Rites Of Zhou, selv om det kanskje ikke opprinnelig har referert til metoder for å skape tegn. Da Liu Xin (d. 23 E. KR.) redigerte Ritualene, glattet Han uttrykket med en liste over seks typer uten eksempler.Litt forskjellige lister over seks typer er gitt I Boken Han av Det første århundre E. KR., Og Av Zheng Zhong sitert Av Zheng Xuan i sin første århundre kommentar På Rites Of Zhou.Xu shen illustrert Hver Av Lius seks typer med et par tegn i postface Til Shuowen Jiezi.den tradisjonelle klassifiseringen er fortsatt undervist, men er ikke lenger fokus for moderne leksikografisk praksis. Noen kategorier er ikke klart definert, og de utelukker ikke hverandre: de fire første refererer til strukturell sammensetning, mens de to siste refererer til bruk. Av denne grunn ser noen moderne forskere dem som seks prinsipper for karakterdannelse i stedet for seks typer tegn.den tidligste betydelige, bevarte korpus Av Kinesiske tegn er funnet på skilpaddeskall og bein av husdyr, hovedsakelig scapula av okser, for bruk i pyromancy,en form for spådom. Disse gamle tegnene kalles oracle bone script. Omtrent en fjerdedel av disse tegnene er piktogrammer, mens resten er enten fonosantiske forbindelser eller sammensatte ideogrammer. Til tross for årtusener med endring i form, bruk og mening, er noen av disse tegnene gjenkjennelige for Den moderne leseren Av Kinesisk.i dag er mer enn 90% Av Kinesiske tegn phono-semantiske forbindelser, konstruert av elementer som er ment å gi ledetråder til både meningen og uttalen. Men da både betydningen og uttalen av tegnene har endret seg over tid, er disse komponentene ikke lenger pålitelige guider til enten mening eller uttale. Mangelen på å gjenkjenne disse komponenters historiske og etymologiske rolle fører ofte til feilklassifisering og falsk etymologi. En studie av de tidligste kildene (orakelbeinskriptet og bronseskriptet Fra Zhou-dynastiet) er ofte nødvendig for en forståelse av den sanne sammensetningen og etymologien av en bestemt karakter. Rekonstruere Midten Og Gamle Kinesiske fonologi fra ledetråder til stede i tegn er en Del Av Kinesisk historisk lingvistikk. På Kinesisk kalles Det Yinyunxue (音韻學; ‘studier Av Lyder og rimes’).
Piktogramredit
Omtrent 600 Kinesiske tegn er piktogrammer (象形; xià xíng; ‘formimitasjon’) – stiliserte tegninger av objektene de representerer. Disse er vanligvis blant de eldste tegnene. Noen få, angitt nedenfor med sine tidligste former, dateres tilbake til orakelben fra det tolvte århundre F.KR.disse piktogrammene ble gradvis mer stilisert og mistet sin piktografiske smak, særlig ettersom de gjorde overgangen fra orakelbeinskriptet til Seglskriptet I Det Østlige Zhou, men også i mindre grad i overgangen til han-Dynastiets geistlige skrift. Tabellen nedenfor oppsummerer utviklingen av Noen Kinesiske piktografiske tegn.
| Oracle Bone Script | Seal Script | Semi-Kursiv Skript | Kursiv Skript | Vanlig Skript (Tradisjonell) | vanlig skript (forenklet) | pinyin | betydning | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
 |
 |
|
rì | Sun | |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
yuè | Moon |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
shān | Mountain |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
shuǐ | Water |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
yǔ | Rain |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
mù | Wood |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
hé | Rice Plant |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
rén | Person |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
nǚ | Woman |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
mǔ | Mother |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
mù | Eye |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
niú | Cow |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
yáng | Goat |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
mǎ | Horse |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
niǎo | Bird |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
guī | Tortoise |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
lóng | Chinese Dragon |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
F ④ng | Kinesisk Phoenix |
Enkle ideogrammer [rediger/rediger kilde]
en ikonisk form, inkludert ikonisk modifikasjon av piktografiske tegn. I eksemplene nedenfor er lave tall representert ved riktig antall slag, retninger ved en ikonisk indikasjon over og under en linje, og delene av et tre ved å markere den aktuelle delen av et piktogram av et tre.
| – Tegnet | Pinyin |
|---|
N. B.:
- 本; běn; «roten» – at treet (木; mù) med buss angitt av i området for ekstra slag.
- 末; mò; ‘apex’ – omvendt av 本; bě, et tre med toppen uthevet med et ekstra slag.
Sammensatte ideografer Rediger
Sammensatte ideografer (會意; huì yì; ‘sluttet mening’), også kalt assosiative forbindelser eller logiske aggregater, er forbindelser av to eller flere piktografiske eller ideografiske tegn for å foreslå betydningen av ordet å være represented.In postflaten til Shuowen Jiezi, xu Shen ga to eksempler:
- 武; ‘militær’, dannet fra 戈; ‘ dolk-øks ‘og 止;’fot ‘
- 信;’ sannferdig’, dannet fra 人; ‘person’ (senere redusert til 亻) og 言; ‘tale’
Andre tegn som vanligvis forklart som sammensatte ideographs inkluderer:
- 林; lín; ‘grove’, består av to trær
- 森; sēn; ‘skog’, består av tre trær
- 休; xiū; ‘skyggen, resten’, skildrer en mann ved treet
- 采; cǎi; ‘høst’, som viser en hånd på en busk (senere skrevet 採)
- 看; kàn; ‘se’, som viser en hånd over et øye
- 莫; mù; ‘solnedgang’, skildrer solen forsvinner ut i gresset, opprinnelig skrevet som 茻; ‘tykt gress’ ved siden av 日 (senere skrevet 暮)
Mange tegn som tidligere er klassifisert som sammensatte ideografer, antas nå å ha blitt feilaktig identifisert. For Eksempel er xu Shens eksempel 信, som representerer ordet xì < *snjins «sannferdig», nå vanligvis betraktet som en fonosantisk forbindelse, med 人; ré < *njin som fonetisk og 言; ‘tale’ som signifikant. I mange tilfeller har reduksjon av et tegn skjult sin opprinnelige phono-semantiske natur. For eksempel blir tegnet 明 ofte presentert som en sammensetning av 日; ‘sol’ og 月; ‘måne’. Men dette skjemaet er trolig en forenkling av en attestert alternativ form 朙, som kan sees på som en phono-semantisk forbindelse.Peter Boodberg og William Boltz har argumentert for at ingen antikke figurer var sammensatte ideografer. Boltz redegjør for de gjenværende kasus ved å antyde at en del tegn kan representere flere urelaterte ord med ulike uttalen, som I Sumerisk kileskrift og Egyptiske hieroglyfer, og de sammensatte tegnene er faktisk fonosantiske forbindelser basert på en alternativ lesing som siden har gått tapt. For eksempel blir karakteren 安; ā < *ʔ «fred» ofte sitert som en sammensetning av 宀;’ tak ‘ og 女;’kvinne’. Boltz spekulerer i at tegnet 女 kunne representere både ordet nǚ < *nrjaʔ «kvinne» og ordet ā < *ʔ «avgjort», og at takbetydningen senere ble lagt til for å skille den sistnevnte bruken. Til støtte for denne andre lesningen peker han på andre tegn med samme 女 komponent som hadde lignende Gammel Kinesisk uttale: 妟; y hryvn < * ʔ «rolig», nåá < * nruan «å krangle» og 姦; jiā < *kran»licentious». Andre forskere avviser disse argumentene for alternative avlesninger og vurderer andre forklaringer av dataene mer sannsynlig, for eksempel å se 妟 som en redusert form for 晏, som kan analyseres som en phono-semantisk forbindelse med 安 som fonetisk. De anser tegnene 奻 og 姦 for å være usannsynlige fonetiske forbindelser, både fordi de foreslåtte fonetiske og semantiske elementene er identiske, og fordi de vidt forskjellige innledende konsonantene *ʔ – og *n-normalt ikke ville bli akseptert i en fonetisk forbindelse. Christopher Button har vist hvordan mer sofistikerte paleografiske og fonologiske analyser kan forklare Boodbergs og Boltzs foreslåtte eksempler uten å stole på polyfoni.mens sammensatte ideografer er en begrenset kilde Til Kinesiske tegn, danner de mange av kokujiene som er opprettet I Japan for å representere innfødte ord.Her er noen eksempler:
- 働 hatara(ku) «å arbeide», dannet fra 人 person og 動 move
- 峠 tōge «mountain pass», dannet fra 山 fjellet, 上 opp og 下 ned
Som Japanske retter, slike tegn hadde ingen Kinesisk eller Sino-Japanske målinger, men noen har blitt tildelt oppfunnet Sino-Japanske målinger. For eksempel har den vanligste karakteren 働 blitt gitt lesing dō (tatt fra 動), og til og med blitt lånt inn til skriftlig Kinesisk i det 20.århundre med lesing d@ng.
Rebus (fonetisk lån) charactersEdit
Jiajie (假借; jiǎji; ‘låne; gjøre bruk av’) er tegn som er «lånt» for å skrive en annen homofon eller nær-homofon morpheme. For eksempel var tegnet 來 opprinnelig et piktogram av en hvetefabrik og betydde * m-rˁə «hvete». Siden dette ble uttalt i likhet med Det Gamle Kinesiske ordet * mə.rˁə «å komme», var også brukt til å skrive dette verbet. Etter hvert ble den mer vanlige bruken, verbet «å komme», etablert som standardavlesning av tegnet 來, og en ny karakter 麥 ble utviklet for «hvete». (De moderne uttalelsene er lá og mà.) Når et tegn brukes som en rebus på denne måten, kalles det en 假借字; jiǎjièì; chia3-chie(h)4-tzu4; ‘utlånt og lånt karakter’, oversettbar som » fonetisk lånekarakter «eller» rebus » – karakter.Som I Egyptiske hieroglyfer og Sumerisk kileskrift ble tidlige Kinesiske tegn brukt som rebuser for å uttrykke abstrakte betydninger som ikke var lett avbildet. Dermed sto mange tegn for mer enn ett ord. I noen tilfeller vil den utvidede bruken overta fullstendig, og en ny karakter vil bli opprettet for den opprinnelige betydningen, vanligvis ved å modifisere den opprinnelige karakteren med en radikal (determinativ). For eksempel betydde 又 yò opprinnelig «høyre hånd; høyre», men ble lånt for å skrive det abstrakte ordet yò «igjen; dessuten». I moderne bruk, tegnet 又 utelukkende representerer yòu «igjen», mens 右, som legger til at «munn radikal» 口 å 又, representerer yòu «rett». Denne prosessen med grafisk disambiguation er en vanlig kilde til fono-semantiske sammensatte tegn.
| Piktogram eller ideograph |
Rebus | Original ord |
Nytt tegn For originalt ord |
|---|---|---|---|
| 四 | sì «fire» | Sì «nesebor» | 泗; sniffle) |
| 枼 | yè «flat, tynn» | yè «blad» | 葉 |
| 北 | běi «nord» | bèi «tilbake (av kroppen)» | 背 |
| 要 | yào «å ønske» | yāo «midje» | 腰 |
| 少 | shǎo «noen» | shā «sand» | 沙 og 砂 |
| 永 | yǒng «forever» | yǒng «svømme» | 泳 |
Mens dette ordet jiajie datoer fra Han-Dynastiet, det beslektede begrepet tongjia (通假; tōgji; ‘utskiftbare lån’) er først attestert Fra ming-Dynastiet. De to begrepene brukes ofte som synonymer, men det er et språklig skille mellom jiajiezi være en fonetisk lån karakter for et ord som ikke opprinnelig har en karakter, for eksempel ved hjelp av 東; ‘en pose bundet i begge ender’ for dōng «øst», og tongjia være et utskiftbart karakter brukt til en eksisterende homophonous karakter, for eksempel ved hjelp av 蚤; zǎo; «loppe» for 早; zǎo; ‘tidlig’.
Ifølge Bernhard Karlgren, » En av de farligste snublesteiner i tolkningen av pre – han tekster er hyppig forekomst av, lån tegn.»
Phono-semantisk sammensatte charactersEdit
- 形聲; xíng shēng; «form og lyd» eller 諧聲; xié shēng; «lyd-avtalen’
Disse utgjør over 90% av Kinesiske tegn. De ble opprettet ved å kombinere to komponenter:
- en fonetisk komponent på rebus-prinsippet, det vil si et tegn med omtrent riktig uttale.en semantisk komponent, også kalt en determinativ, et av et begrenset antall tegn som ga et element av mening. I de fleste tilfeller er dette også det radikale under hvilket et tegn er oppført i en ordbok.som i oldtidens Egyptiske skrifter eliminerte slike sammensetninger tvetydigheten forårsaket av fonetiske lån (ovenfor).
Denne prosessen kan gjentas, med en phono-semantisk sammensatte karakter i seg selv blir brukt som et fonetisk transkripsjon i et mer sammensatt, noe som kan resultere i ganske komplekse tegn, for eksempel 劇 (豦 = 虍 + 豕, 劇 = 刂 + 豦).
ofte er den semantiske komponenten til venstre, men det er mange mulige kombinasjoner, se form og posisjon av radikaler.
Eksemplerrediger
som et eksempel er et verb som betyr «å vaske seg» uttalt mù. Dette høres ut som ordet mù «tre», som ble skrevet med det enkle piktogrammet 木. Verbet mù kunne ganske enkelt ha blitt skrevet 木, som «tre», men for å disambiguere, ble det kombinert med tegnet for «vann», noe som ga en ide om meningen. Den resulterende karakteren kom til slutt til å bli skrevet 沐; mù ;’ å vaske ens hår’. Tilsvarende ble vannbestemmelsen kombinert med 林; lí; ‘skogen’ for å produsere den vannrelaterte homofonen 淋; lí; ‘å helle’.
er Avgjørende Rebus Sammensatte 氵; ‘vann’ 木; mù 沐; mù; ‘å vaske seg selv’ 氵; ‘vann’ 林; lín 淋; lín; ‘hell’ Imidlertid, det fonetiske komponenten er ikke alltid like meningsløst som dette eksempelet ville foreslå. Rebuser ble noen ganger valgt som var kompatible semantisk så vel som fonetisk. Det var også ofte slik at determinative bare begrenset betydningen av et ord som allerede hadde flere. 菜; cà; ‘grønnsak’ er et eksempel på dette. Den determinative 艹 for planter ble kombinert med 采; cǎ; ‘harvest’. 采; cǎ gir imidlertid ikke bare uttalen. I klassiske tekster ble det også brukt til å bety «grønnsak». Det vil si at 采 gjennomgikk semantisk forlengelse fra «høst» til «grønnsak», og tilsetningen av 艹 spesifiserte bare at sistnevnte betydning skulle forstås.
Determinative Rebus sammensatte 艹; ‘plante’ @i; ‘innhøsting, grønnsak’ 菜; cà; ‘grønnsak’ Noen Flere Eksempler:
er Avgjørende Rebus Sammensatte 扌; ‘hånd’ 白; bái 拍; pāi; ‘for å klappe, å trykke » 穴; ‘for å grave i’ 九; jiǔ 究; jiū; ‘for å undersøke’ 日; ‘søn’ 央; yāng 映; yìng; ‘refleksjon’ Lydendringrediger
opprinnelig hadde tegn med samme fonetiske avlesninger, selv om de nå har divergert vesentlig. Lingvister stole tungt på dette faktum for å rekonstruere lyden Av Gammel Kinesisk. Moderne utenlandske uttalen av tegn er også brukt til å rekonstruere historisk Kinesisk uttale, hovedsakelig At Av Midt Kinesisk.
når folk prøver å lese en ukjent sammensatt karakter, vil de typisk anta at den er konstruert på fonosemantiske prinsipper og følge tommelfingerregelen til «hvis det er en side, les siden» (有邊讀邊, yǒu biā dú biān) og ta en komponent til å være fonetisk, noe som ofte resulterer i feil. Siden lydendringene som hadde skjedd i løpet av de to til tre tusen årene siden Den Gamle Kinesiske perioden har vært omfattende, i noen tilfeller har fonosemantiske naturene til noen sammensatte tegn blitt utryddet, med den fonetiske komponenten som ikke gir noen nyttig fonetisk informasjon i det moderne språket. For eksempel, 逾 (yú, /y3⁵/, ‘overgår»), 輸 (shū, /ʂu⁵⁵/, ‘miste; donere’), 偷 (tōu, /tʰoʊ⁵⁵/, ‘stjele; få av’) dele det fonetiske 俞 (yú, /y3⁵/, ‘et etternavn; enig’) men deres uttale har ingen likhet med hverandre I Standard Mandarin eller i noen moderne dialekt. I Gammel Kinesisk har fonetikken den rekonstruerte uttalen * lo, mens de fonosemantiske forbindelsene som er oppført ovenfor, har blitt rekonstruert som henholdsvis *lo, *lo og *lˤ. Likevel er alle tegn som inneholder 俞 uttalt I Standard Mandarin som forskjellige tonevarianter av yu, shu, tou og de nært beslektede du og zhu.
Forenklingrediger
siden de fonetiske elementene i mange tegn ikke lenger nøyaktig representerer deres uttale, da Folkerepublikken Kina forenklet tegn, erstattet de ofte en fonetikk som ikke bare var enklere å skrive, men mer nøyaktig for en moderne lesing i Mandarin også. Dette har noen ganger resultert i former som er mindre fonetiske enn de opprinnelige i varianter Av Kinesisk annet Enn Mandarin. (Merk for eksempel at mange determinativer ble forenklet også, vanligvis ved å standardisere kursive former.)
Tradisjonell karakter er Avgjørende Rebus Sammensatte 金; ‘gull’ 童; tóng 鐘; zhōng; ‘bell’ Forenklede tegn Ny rebus Ny sammensatt 中; zhōng 钟; zhō derivatkognaterrediger
kognitivt (轉注; zhu@n zhù; ‘gjensidig betydning’) er den minste kategorien og også den minst forståtte. I postface til Shuowen Jiezi, Xu Shen ga som et eksempel tegn 考 kǎo «kontrollere» og 老 lǎo «gamle», som hadde lignende Gammel Kinesisk uttale (*khuʔ og *C-ruʔ henholdsvis) og kan ha hatt den samme etymologiske roten, som betyr «eldre person», men ble lexicalized i to separate ord. Begrepet vises ikke i ordbokens kropp, og kan ha blitt inkludert i postflaten av respekt For Liu Xin. Det er ofte utelatt fra moderne systemer.