mikroplast (MP) forurensning har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Men mens antall studier som dokumenterer inntak av mikroplast hos fisk har økt, har færre studier tatt opp de toksikologiske effektene som følge av inntak av disse små gjenstandene i vill tilstand. HER ble MP-forurensnings-og effektbiomarkører undersøkt i tre kommersielt viktige fiskearter Fra Nordøst-Atlanterhavet. Av de 150 analyserte fiskene (50 per art) hadde 49% MP. I fisk fra de 3 artene BLE MP i mage-tarmkanalen, gjær og dorsal muskel funnet. Fisk med MP hadde betydelig (p ≤ 0.05) høyere lipidperoksydasjonsnivåer i hjernen, gjeller og dorsal muskel, og økt hjerneacetylkolinesteraseaktivitet enn fisk der DET ikke ble funnet MP. Disse resultatene tyder på lipid oksidativ skade i gjeller og muskel, og nevrotoksisitet gjennom lipid oksidativ skade og acetylkolinesterase induksjon i forhold TIL MP og / ELLER MP-assosierte kjemikalier eksponering. Av de 150 fiskene som ble analysert, hadde 32% MP I dorsalmuskel, med totalt gjennomsnitt (± SD)på 0,054 ± 0,099 MP elementer / g. BASERT på dette gjennomsnittet og PÅ EFSA-anbefaling for fiskeforbruk av voksne eller den generelle befolkningen, kan menneskelige forbrukere av Dicentrachus labrax, Trachurus trachurus, Scomber colias kun innta 842 MP produkter / år fra fiskeforbruk. Basert på GJENNOMSNITTET AV MP i fiskemuskel og data (EUMOFA, NOAA) av fiskforbruk per innbygger i utvalgte Europeiske og Amerikanske land, varierte det estimerte inntaket av mikroplast gjennom fiskforbruk fra 518 TIL 3078 MP elementer / år / innbygger. Med tanke på at fiskforbruk bare er en av rutene for menneskelig eksponering for mikroplast, understreker denne studien og andre i litteraturen behovet for mer forskning, risikovurdering og vedtak av tiltak for å minimere menneskelig eksponering for disse partiklene. DERMED BØR MP-forurensning og dens effekter undersøkes nærmere og adresseres i HENHOLD TIL WHO ‘One Health’ – tilnærmingen.