Hawaii-øyene, utrolig fjernt fra alle kontinenter, var i stor grad fraværende av store dyr før Polynesisk bosetning i (dette er omstridt) et sted mellom 300 og 800 AD. Det var ingen pattedyr, foruten noen flaggermus, og de største dyrene var noen mellomstore fugler. De fleste Alt I Hawaii, geologisk sett, er nytt, og det er derfor importerte dyr kan skape så mye kaos. Et godt eksempel ville være vill storfe På Big Island, men På Kauai, en annen type husdyr har tatt tak: kylling.Kauai er hjem til tusenvis av ville kyllinger, en spesiell variasjon som er levende i fjærdrakt, men av blandet verdi for økosystemet på øya. De spiser giftige tusenfugler som er hjemmehørende I Kauai, et trekk som folk ser ut til å like, men de har ingen naturlige rovdyr i tillegg til kjæledyrskatter og hunder, og befolkningen vokser i en alarmerende hastighet. Noen har til og med flyttet til andre øyer i skjærgården, som Oahu, hvor de ikke er så velkomne. Men et team av forskere Fra Michigan State University er interessert i fuglene av en uventet grunn. Er Det mulig At Hawaiian kylling kan føre til hardere varianter av fugler?
alle kyllinger er etterkommere av en fugl kalt den røde jungelfuglen, innfødt til ulike deler av, For det meste, Sørøst-Asia. Kyllinger i disse dager er for det meste så langt fjernet fra den røde jungelfuglen at de nesten ikke kan sammenlignes med det, Men Hawaiian kyllinger er litt annerledes. Polynesiere brakte røde jungelfugler med Seg da De bosatte Hawaii, og bare krysset dem med hjemmekyllinger etter Kaptein Cooks landing på skjærgården i 1778. Så Hawaiian kyllinger er ganske nylig utviklet fra sin ville form.
studien forsøker å finne ut den kompliserte historien til disse fuglene, med et øye for muligens å bruke deres hardhet til å skape hardere raser av hjemmekyllinger. Det bekreftet også At Hawaiian kyllinger egentlig bare kom til sin rett som duen Av Hawaii i de siste tiårene, Etter Orkanen Iniki ødelagt kylling kabinetter i 1992, slippe mange av øyas fangenskap kyllinger i jungelen. Du kan lese mer fra studien, publisert i Dagens utgave Av Molecular Biology, her.
Bilde via Flickr bruker Eli Duke