Det tar litt tid for «The Workshop» å etablere Antoines sentralitet til sin historie. Når filmen begynner, er han bare en av flere tenåringer som deltar i en sommer kreativ skriving workshop I den franske Rivieraen havnen I La Ciotat. Verkstedets genesis er aldri forklart, men det ser ut til å være et bysosialt program som inkluderer minst noen tenåringer som, som Antione, er arbeidsledige. En etablert forfatter, Olivia Dejazet (Marina Fois), har blitt hentet inn for å lede klassen, og elevene spøker privat om hennes hoity-toity Parisiske aksent og «pretensiøs» manner—kritikk som for det meste er typisk tenårings-og provinsiell backbiting.Olivia virker oppriktig og omsorgsfull overfor elevene sine, en multikulti-blanding som er veldig troverdig i Dette hjørnet Av Frankrike: det er Et Par Arabere, en svart fyr og hvite som kommer fra både arbeiderklasse og middelklassebakgrunn. Lærerens mål er å få gruppen til å generere materialet til en thriller, og innledende scener viser dem forsiktig å begynne å diskutere historiens parametere. Skal det settes i nåtid eller fortid, eller kanskje en kombinasjon av de to, forbundet med flashbacks? Å bruke fortiden, når La Ciotat skal være innstillingen, bringer opp byens historie både som en vellykket kommersiell havn som mislyktes og som setting for Kommunistledede arbeidsstreiker. Byen inneholder nå en posh marina bolig yachter millionærer—en annen innstilling florerer med dramatisk potensial.
Vil de slemme gutta være terrorister eller kriminelle eller kanskje til og med en hevngjerrig arbeidsarrangør? Slike spørsmål spør nevner » Bataclan «(nattklubb) og «Nice» – områder av siste terrorangrep I Frankrike. Det er her at politiske divisjoner i tenårene begynner å overflate, men filmen begynner ikke å avsløre Antoines plass i denne dialektikken før den følger ham hjem, hvor vi ser at han er fremmedgjort fra sine arbeiderklasseforeldre og opptar seg og trener og bøyer musklene foran et speil. Han ser Også På Internettvideoer av høyreorienterte underjordiske ledere som spruter nativistisk retorikk og samler sine (for det meste) unge, hvite mannlige støttespillere.