Interleukin (IL) -3 er en multipotent hematopoietisk vekstfaktor produsert av aktiverte T-celler, monocytter/makrofager og stromaceller. DET humane IL – 3-genet ligger på kromosom 5 nær segment 5q31. Høyaffinitetsreseptoren for human IL-3 består av alfa-og beta-underenheter. IL-3 deler en felles betaenhet med granulocytt-makrofagkolonistimulerende faktor (GM-CSF) OG IL-5; denne underenheten har blitt kartlagt til kromosom 22q13.1. De biologiske effektene AV IL-3 er studert i humane og murine hematopoietiske cellelinjer og normale humane marg celler. Tilsetning AV IL-3 til kulturmediet induserer proliferasjon, modning og sannsynligvis selvfornyelse av pluripotente hematopoietiske stamceller og celler av myeloide, erytroide og megakaryocytiske linjer. Human IL-3 ble klonet i 1986, og siden da har ulike kliniske studier vurdert in vivo potensialet for rekombinant human (rhIL-3). Innledende resultater fra fase i/II-studier AV IL-3 i en dose på 5-10 mikrog / kg subkutant daglig i 5-10 dager hos pasienter med residiverende lymfomer, småcellet lungekreft, brystkreft og eggstokkreft viste at IL-3 etter kjemoterapi reduserer kjemoterapiforsinkelser og induserer raskere regenerering av granulocytter og blodplater. Disse resultatene ble imidlertid ikke bekreftet i fase III-studier. ROLLEN AV IL – 3 alene i behandlingen av myelodysplastisk syndrom (MDS), aplastisk anemi (AA) og andre benmargssvikt har også vært skuffende. Foreløpige STUDIER AV IL-3 i kombinasjon med kjemoterapeutiske midler og immunsuppresjon har imidlertid vist oppmuntrende resultater hos pasienter med HENHOLDSVIS MDS og AA. Det terapeutiske potensialet FOR IL-3 i perifer blodstamcelle (PBSC) høsting og priming av stamceller før høsting begynner å bli identifisert. Innledende resultater AV IL – 3-kombinasjon med GM-CSF eller senere virkende vekstfaktorer som granulocyttkolonistimulerende faktor (g-CSF) har gitt større mengder PBSC under høsting. I de senere år har tilgjengeligheten av syntetiske IL-3 reseptor (IL-3R) agonister og lignende kimære molekyler med større in vitro biologisk aktivitet og færre inflammatoriske bivirkninger utvidet våre muligheter til å ansette og sammenligne disse molekylene og rhIL – 3 for forebygging av kjemoterapi-indusert myelosuppresjon. ROLLEN TIL IL-3 og IL-3R agonister i ex vivo utvidelse av stamceller, dendritisk celleutvikling og genoverføring krever ytterligere evaluering. Det ser ut til at fremtidig BRUK AV IL-3 i kombinasjon med andre cytokiner er en attraktiv vei fremover i forebygging av behandlingsrelatert dødelighet og sykelighet hos onkologipasienter. Det viser også utsikter for utvikling av nye terapeutiske strategier for doseøkning og immunmodulasjon for kreftpasienter med residiverende og resistent sykdom.