The Princeton Encyclopedia of Classical SitesRichard Stillwell, William L. MacDonald, Marian Holland McAllister, Stillwell, Richard, MacDonald, William L., McAlister, Marian Holland, Red.

BRUNDISIUM(Brindisi) Puglia, Italia.

Animportant Roman port og ombordstigning punkt For E. navnet stammer fra formen på sin tvilling-forgrenet bukt, som trenger dypt inn i land som gevir av en hjort (Lat. brunda). Opprinnelig En Messapisk by, ble det en latinsk koloni i 246 F. KR., ble tatt Av Cæsar I 49B. C., og var gjenstand for en beleiring Av Antony i 40 F. kr. etter som det andre triumvirat ble fornyet Av treaty Av Brundisium. Flere veier endte her, mostnotably kystveien Fra Ban Og Via Appiathrough Tarentum; sistnevnte, begynt 312 F. KR., nådde sin avslutning her ca. 264 B.C.At enden Av Via Appia (Via Colonne) med utsikt over bukten, sto to kolonner 19 m høy, sannsynligvis ofthe 1. c AD Den ene fortsatt in situ har en base Av Atticmarble, og en sjakt av grå østlige marmor. Finkapitalen skildrer 12 figurer: Jupiter, Neptun, Minerva(Juno?), Mars (Amphitrite?), og åtte tritoner. Den andre søylen falt tidlig i det 16. århundre, og ble transportert til Lecce, hvor den fortsatt støtter en statue Av S. Oronzo. I nærheten ligger ruinene av En Romersk villa der, tradisjonen hevder, Virgil døde da han kom tilbake frahellas i 19 F. Kr. Siden moderne Brindisi ligger over den gamle byen, store utgravninger er vanskelig. Blant imperial remainsare strukturene under Piazza Duomo på motsatt ende Av Via Colonne og Under Kirken S. Giovanni Al Sepolcro. På Via Colombo er den såkaltevasche limarie, rester av et stort Romersk reservoar, kanskje Trajanic. Skarpe rester av bad, En Claudisk akvedukt, en porticoed krypt med buet hvelv og forumetkan spores. Det siste er nevnt i et nylig oppdaget dekret av 1. c. A. D. til ære for en borger, sombeviser også for første gang eksistensen av et våpen i denne havnebyen.Museo Archeologico Ribezzo inneholder fem romav lokalt materiale.

BIBLIOGRAFI

T. Ashby & R. Gardner, BSR 8 (1916)170; P. Camassa, La Romanità di B. (1934); F. Castagnoli, BullComm 71 (1943-45) 5ff; C. Picard, «B., notesde topographie et d’ histoire, » REL 35 (1957) 285-303; N. Degrassi, Proceedings AV III Congr. Internaz. og Epigr. Gr.Og Lat. (1959) 303-12; B. Sciarra, «statuene Av B.,» RendNap, N. s. 40 (1965) 219-26.Program. BCiv 5.26.104; 66.278 f. A. C. SCAVONE

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.